Jeg hadde en leieboer fra helvete. Virkelig hyggelig fyr, men et mareritt å leve med, så etter at han flyttet ut, anbefalte en god venn av meg Airbnb, og jeg bestemte meg for å ta sjansen og hoppe i det.

Jeg vil aldri glemme å ha tenkt "Hva er det jeg gjør, det kan være en øksemorder jeg inviterer til å bo hos meg" natten før min første gjest dukket opp. Han var en veldig hyggelig fyr fra Boston som kom på krykker. Han var en god påminnelse for meg om å alltid huske å følge drømmene mine.

Oppdaterer så mye informasjon som jeg kan om nabolaget mitt, sørger for at alt er rent og ryddig, og er oppmerksom på detaljer som f.eks. at det er nok toalettpapir, ettersom jeg har blitt overrasket over hvor mange gjester som får panikk over dette.

Ikke så mye siden jeg tilpasser Airbnb rundt min egen livsstil så mye som mulig, og når jeg trenger en pause, kan jeg lett blokkere litt "egentid" på Airbnb-kalenderen.

Å bli invitert ut på middag av gjestene.

Åh, uten tvil. Det var en av tingene som hjalp meg å ta beslutningen om å bli med på Airbnb, fordi hvis det er oppstår noe skade eller problemer, har jeg det som ryggdekning. Jeg har en plakat av en kjent sanger som er meg veldig kjær, og jeg tror jeg har hatt den i over 37 år, og hvis den ble skadet ville jeg blitt veldig, veldig opprørt. Så det er veldig betryggende å vite at slike ting er beskyttet av vertsgarantien.

Å få utleiestedet mitt valgt ut til en Airbnb-reklame. Wow!